Lesebrett, ePub og nåtiden

kobo-glo Lenge var jeg lesebrettskeptiker, både på grunn av pris, kvalitet og kontrollfreak-holdningen til leverandørene. DRM-mentaliteten bekymrer stadig, men resten av skepsisen er mer eller mindre forsvunnet. Nå som jeg har min Kobo Glo lurer jeg mest på hvor det blir av norsk innhold.

Lesebrett

Det er mange årsaker til at jeg var skeptisk til lesebrett. Du har en Dings som kan distrahere deg fra det du egentlig gjør; leser. Dingsen er betydelig mer utsatt for tyveri enn en papirbok, nettopp fordi det er en Dings. Sitter du på kaffebar kan du ikke legge fra deg boka på bordet, gå på toalettet og forvente at boka fortsatt er der når du kommer tilbake. Du må også betale både for brettet du leser på og bøkene du leser, så det skal litt til før det svarer seg prismessig. Men mest av alt er det et problem at man plutselig er i det plagsomme fangnettet til de store innholdsleverandørene. Når du kjøper en bok i en butikk har du en bok. Du er trygg på at butikken ikke bryter seg inn hjemme hos deg og tar tilbake boken, langt mindre hele bokhyllen. Det ble nylig demonstrert at Kindle fungerer annerledes. Etter at media plukket opp saken gikk det heldigvis bra for Linn og Amazon leverte tilbake bøkene hennes, om enn uten å unnskylde eller forklare seg.

Siden jeg liker å ha kontrollen over bokhyllene mine har det derfor vært litt leting og venting for å finne et lesebrett jeg vil ha som ikke er uforholdsmessig dyrt. Jeg har etter hvert landet på Kobo, fordi de virker som de «snilleste» av de leverandørbundne leserne, og fordi brettene deres ikke står teknisk tilbake for konkurrentene. I tillegg kan brettene (i motsetning til Kindle) brukes med ePub-filer, som vokser frem som Standarden for elektroniske publikasjoner. Kobo markedsfører seg forresten med «Kobo eBooks are forever […] Your eBooks are yours to do with as you please», som viser en litt annen holdning til kundene enn det Amazon-historien vitner om. Å få tak i et slikt lesebrett er likevel ikke bare lett når man sitter i Norge.

For et års tid siden prøvde jeg å bestille en Kobo Touch fra statene. Nettbutikkene ville verken sende til Europa eller til JetCarrier, så det ble med forsøket, og da Kobo til slutt eksporterte Touch til europeiske butikker var prisen omtrent det dobbelte av i USA og derfor uaktuelt. Men for en uke siden var jeg på et seminar i Cambridge, akkurat samtidig som den nye Kobo Glo ble sluppet på denne siden av dammen, så jeg plukket med meg et eksemplar. Og jeg har bokstavlig talt sett lyset.

Nytt i denne generasjonen lesebrett er nemlig, foruten stadig økende skjermoppløsning, innebygget leselys. Hva er så forskjellen mellom lys på eInk og en LCD-skjerm? Primært at lyset kommer fra forsiden av skjermen, ikke baksiden og at det ikke bidrar til selve skjermbildet. Med andre ord, når lyset fra omgivelsene er sterkere enn lyset fra de fem små lysdiodene som lyser opp skjermen vil du knapt se at lyset er der, du leser som om det var et papirark bak en tynn film. Sitter du på toget kan du derfor slå på bakgrunnslys som er litt svakere enn lyset fra omgivelsene, og det eneste du merker er at du kan fortsette å lese når toget kjører gjennom en tunell.

Første- og andreinntrykket, etter å ha lest både i Cambridge og gjennom tog-, fly- og bussturer på vei hjem er at det er bedre å lese på koboen enn i en papirbok. Den er lettere å holde, lukker seg ikke om du legger den ned, den husker automatisk hvor du var i boka og den har som sagt innebygget leselys. På den negative siden er det mindre plass pr side enn på flate døde trær, men hver elektroniske side veier ingenting og opptar tilsvarende lite plass, så effekten er bare at du må bla om en aning oftere. Og den er dessverre så lite vanntett at den fort vil vri seg i e-kramper mens flere og flere funksjoner feiler på sin første tur utendørs i Trondheim eller Bergen. MicroSD-sporet er for eksempel en åpning helt inn til innmaten. [Kobo: Om dere har noen som leser dette, så kan dere regne vanntetthet (IP67) som en feature request for neste versjon!]

ePub

Men hva kan man lese, forutsatt at man holder Dingsen tørr? Kobo har en bokhandel som inneholder mye engelsk litteratur, en del litteratur på andre store språk (tysk, fransk, italiensk, …) og i tillegg har gratis nedlasting av bøker uten opphavsrett. Denne bokhandelen har dessverre ikke noe på norsk (med et lite forbehold, for jeg så ingen måte å søke på språk), men man kan jo håpe at noen av de små og mellomstore uavhengige forlagene her hjemme kaster seg på bølgen. De store norske forlagene selger (høyst motvillig, og i den grad de får solgt noe) dyre  bøker i ePub-format gjennom Bokskya. Hvor lett det er å få disse inn på en kobo-leser vet jeg ikke. Det er mulig man må bryte seg gjennom kopisperrer for å få lest bøker derfra. (Teknisk enkelt, kopisperrer er ikke effektive, men det et ekstra steg, og bokbransjen ønsker at det er ulovlig.)

Trondheim folkebibliotek har ikke utlån av elektronisk materiale, men skriver på sine nettsider at de jobber med saken. Formodentlig gjelder det samme alle landets folkebiblioteker. Videre lenker de til Nasjonalbibliotekets Bokhylla-prosjekt, som bare inneholder PDF, og av et begrenset materiale, samt til Bokselskap, Project Runeberg og Project Gutenberg, med andre ord til klassikere utenfor opphavsrett. Alt vel og bra, men når opphavsrettstiden jevnlig utvides ved lov (for øyeblikket gjelder opphavsretten i 75 år, dvs ca tre generasjoner, etter forfatterens død) trengs det mye mer enn dette. Nasjonalbiblioteket har en stor jobb å gjøre om de fortsatt skal være relevante i fremtiden.

Så langt for bøker; man kan kjøpe relativt billige engelske bøker, man kan kjøpe dyre norske bøker, og man kan laste ned mange gamle klassikere. Hva med aviser og tidsskrifter? Jeg og flere med meg kunne gjerne sagt opp Morgenbladet på papir for en fullgod digital utgave i ePub-format. Akk, nei, til nå later det ikke til at man får kjøpt verken aviser eller magasiner i slike formater. I tillegg har ikke kobo lov til å distribuere hva-de-nå-kan-distribuere-over-dammen her i Europa. Kort sagt, det eneste tidsskriftaktige du kan lese på et lesebrett i dag er ting du selv har konvertert til ePub fra f.eks. RSS via programmer som calibre.

Nåtiden

Offentlige dokumenter er et enormt papirsluk, for eksempel politiske saksdokumenter som trykkes opp til kommunestyrerepresentanter landet over i forkant av hvert møte. Disse er ypperlige kandidater for ePub-formatet, siden det er bedre tilpasset elektronisk lesing enn PDF, som er det normale formatet for elektronisk saksbehandlingsinformasjon i dag. Her er det bevegelse på gang. Proposisjoner og Meldinger fra Regjeringen til Stortinget skal publiseres som ePub fra 2012–2013-sesjonen. I tillegg har flere kommuner begynt å gi iPader til sine folkevalgte for å slippe å trykke opp saksdokumentene på papir, noe som forhåpentlig gir et incentiv til ePub også her.

Innenfor vitenskapen vil også ePub være et velegnet format, både til konferansedokumenter og til artikler. Men av en eller annen grunn er ikke dette gjort ennå. Forhåpentlig er årsaken bare at forlagshusene er trege med å endre systemene sine. Med litt hell vil i det minste Open Access-baserte tidsskrifter som BMC-serien og PLOS ONE med tiden legge inn ePub ved siden av HTML og PDF i sine systemer. Dagens eInk-baserte lesebrett har riktignok bare gråtoner tilgjengelig for figurer, men med utviklingstakten som er nå er det sikkert en forbigående fase, og det finnes et stort utvalg i Android-baserte nettbrett og iPader som er LCD-baserte og derfor har fargestøtte.

Til slutt, for hjemmeproduksjon av ePub-bøker er det flere enkle metoder: Det finnes en eksport-plugin til LibreOffice Writer for å skrive ePub, og finnes WordPress-plugins for å eksportere bloggposter. Videre har Wikipedia en lang liste over andre verktøy som kan generere ePub. Vi dras nok en gang mer eller mindre bevisstløse inn i fremtiden, men til en gledelig forandring med åpne formater denne gangen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

You may use these HTML tags and attributes:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>